Bruk hodet – følg hjertet

Rachel Wilmann, grunnlegger av Hjerteakademiet, ønsker å forandre verden og gjøre en forskjell. Hun mener det er viktig å være nysgjerrig og åpen for nye ting, men at det ikke er noe galt med en liten dose sunn skepsis.

 Rachel Wilmann

Som eldstemann i en søskenflokk på tre strebet Rachel Wilmann alltid etter å være best. Hun lærte seg å svømme som treåring, og har over to hundre medaljer fra svømmekonkurranser i barndomshjemmet i Lofoten. Som voksen utdannet hun seg til markedsøkonom, og jobbet i mange år som leder og finansiell rådgiver. Karrieren gikk strålende, men allikevel var det noe som ikke stemte. Hun klarte ikke å glede seg over å nå nye mål, og hadde store smerter i kroppen.

- Hver gang jeg nådde et mål, eller vant en premie, så smakte det godt bare i noen sekunder før jeg ville videre. Dette skapte et stort indre stress hos meg, og jeg hadde vondt i rygg, nakke og skuldre. Jeg har blitt hasteoperert i ryggen to ganger. Og begge gangene ville jeg blitt lam i beina hvis jeg ikke hadde blitt operert innen 24 timer.

Da hun etter den andre operasjonen begynte å få smerter i ryggen igjen etter bare noen måneder, bestemte hun seg.

- Kroppen fungerte ikke og jeg hadde tusen signaler på at ting ikke var som det skulle være. Den helga opprettet jeg Hjertemedisin. Det første firmaet mitt. Jeg ville ikke bare jobbe med hodet, jeg ville jobbe med hjertet.

 Vil forandre verden

 

 Rachel startet som terapeut, og jobbet med det i noen år.

 

- Jeg ville ikke bare forandre meg selv, jeg ville forandre verden. Gjøre hobbyen min om til en jobb. Jeg satte opp en business-plan med alt av risiko og muligheter, med en overordnet plan om at jeg virkelig ville forandre verden, gjøre en forskjell. Jeg brøt det ned til delmål, og et av dem var å få venteliste i løpet av tre måneder.

 Rachel Wilmann

Hun ler.

 

- Så jeg hadde hårete mål.

Klarte du det?

 

- Ja. Jeg startet med healing, reading og kanalisering og bygde på sakte men sikkert. Laget interessevekkere for kundene, og delte ut 3000 flyers i nabolaget. Jeg har jo studert markedsføring, så jeg fant ut at omtrent tre prosent av de som får en flyer vil kjøpe, eller ringe og avtale time. Deler du ut hundre er det tre som kommer til å ringe. Og det funket jo! Etter hvert begynte referansene å komme fra fornøyde kunder, og etterpå har jeg mest brukt facebook som markedsføringsredskap. Jeg var jo også heldig, jeg kjente mange fra næringslivet som lurte på hva jeg holdt på med.

Hjerteakademiet

Selv om delmålene omkring Hjertemedisin ble nådd, og kundene var fornøyde, syntes Rachel fremdriften gikk for sakte. Hun skulle jo forandre verden. Derfor startet hun Hjerteakademiet, for å utdanne andre terapeuter til å bruke de teknikkene hun hadde testet både på seg selv og andre.

 

- Mannen min holdt meg litt tilbake, for jeg er litt sånn at med én gang jeg får en idé, så vil jeg ut med den. Han sa «bruk tida di nå», og det gjorde jeg. Jeg brukte et år før jeg begynte å markedsføre meg selv. Første året hadde jeg tretten deltakere på hjerteakademiet. Det som var veldig morsomt var at når de var utdannet så de hvor bra det funket på dem selv, og hvor bra det funket på sine kunder igjen. Det var jo kjempeartig. Det var jo liksom målet mitt da jeg startet Hjerteakademiet. Så nå skal jeg i gang med fjerde året. Det er utrolig motiverende, inspirerende og engasjerende å kunne jobbe med andre mennesker som virkelig har lyst til å endre verden.

Så du er opptatt av fokuset til de som søker?

 

- Ja, mange spør hva jeg krever av utdanning, men det at du er genuint interessert i å hjelpe andre er hovedkravet. Det er også viktig for meg med et godt klassemiljø, at det er høyt under taket og alle trives, og jeg har nulltoleranse for baksnakking. Her er det fremsnakking som gjelder. Men jeg oppfordrer studentene til å gi meg tilbakemeldinger på hva de ønsker at jeg skal endre, og det er disse tilbakemeldingene som har ført til at jeg nå starter master.

Det første kullet på masterstudiet starter nå i høst. De vil både lære behandlingsteknikker, men også mye om markedsføring og det å starte egen bedrift. En av de viktigste teknikkene Wilmann lærer bort er det hun kaller de tre s-ene; «se, stopp, snu».

Rachel Wilmann
- Se betyr at du skal se, eller identifisere tankene dine, du skal lære deg tankemønstret ditt og gjenkjenne det. For å gjøre en endring må man vite hva tankene er. Vi tror vi vet hva tankene våre er, men vi vet det ikke før vi virkelig har gått inn i tankene våre og «tatt dem ned». Og det her var en av mine største aha-opplevelser, at jeg nesten kunne gå opp i lufta og ta ned tankene, jeg kunne se og forstå dem. Det neste steget da er jo å stoppe dem, å stoppe de negative tankene. Ta ut hånda og si «stopp – hit, men ikke lenger». Man må trene seg på å ha avstand til tankene, så de ikke får ta eierskap i deg. Når man har lært seg det er det siste steget å snu tankene, til læring. Å gå inn i en sirkel av tanker, og tenke «ok, hva er læringa i det her, hvordan kan jeg snu dette til positive tanker, til positiv læring, som gjør at jeg kan gjøre det enda bedre neste gang?». Og dette gjør man før, i og etter en situasjon, for eksempel noe man er nervøs for. Folk skjønner hva de skal gjøre, men det er dette med å gjøre det i praksis man må trene på.

Delen om markedsføring handler mye om å tiltrekke seg den perfekte kunden.

 

- De må lage en business-plan, og jeg bruker blant annet malen til Innovasjon Norge, som ligger ute på nett. Den er på 16 sider. Studentene må bestemme seg for hvilke kunder de vil ha, hva som er utfordringene til kunden, og hvilke løsninger de ønsker. Ut fra dette skal de finne interessevekkere for å tiltrekke seg sin drømmekunde. Vi jobber mye med å finne interessevekkere, og konkretisere hva som er drømmekunden og hvordan de skal tilnærme seg denne personen. Mange skriver «ønsker du deg et bedre liv?», men det blir for svevende. Hvis du bryter det ned og skriver «har du vondt i ryggen? Jeg kan hjelpe deg», for eksempel, kan du treffe akkurat den gruppa du vil ha. Du må lage noe som er unikt for deg, som kunden vil ha.

22 personer studerte ved Hjerteakademiet i fjor, de fleste kvinner, men aldersspennet var fra 20 til 60 år, og mange forskjellige yrkesgrupper var representert.

 - Vi har hatt en del sykepleiere på studiet, og ellers alt fra ledere til arbeidsledige. Noen slutter i jobben for å starte for seg selv, andre vil bruke det de lærer i jobben de allerede har. Første året hadde jeg faktisk en dommer, og hun ville bruke det i sin jobb. Så det er forskjell på hva de ønsker.

Sunn skepsis

Rachel opplever ikke å få mye direkte kritikk av arbeidet hun gjør og metodene hun bruker.

 

- Jeg har ikke fått noe direkte kritikk, men jeg ser jo i avisa og tv at folk er skeptiske til noen av de behandlingsteknikkene vi bruker. Men når jeg møter folk jeg opplever som ordentlig syke, for eksempel at de formidler selvmordstanker, så er jeg åpen og ber dem kontakte legen eller psykologen sin og samtidig fortelle at de går til behandling hos meg, sånn at vi kan ha et samspill. Jeg er positivt overrasket over hvor mange som synes det er bra. Jeg har fått overraskende lite negativt. Det er også både psykologer og leger som henviser pasienter til meg.

Du sier selv at det er i vinden, det du holder på med. Tror du det også er «in» å være skeptiker?

- Jeg tenker at det er lov og sunt å være skeptisk. Innenfor vår bransje, som i alle bransjer, finnes det både seriøse og useriøse aktører. Jeg skjønner skepsisen godt, dette handler tross alt om mennesker, og det er tunge ting vi jobber med. Kundene som kommer til oss har som regel prøvd veldig mye annet, og vi må vite hva vi gjør når vi skal ta oss av dem. Vi må være seriøse, opptre skikkelig og behandle folk med respekt. Ikke ta noen snarveier, for da ødelegger vi bare for oss selv. Jeg synes det er bra at folk er skeptiske, men samtidig må man være åpen nok til å prøve ting før man danner seg en mening om det, for det er mange som kaller dette humbug uten å ha forsøkt det. Eller kanskje de har møtt på noen de ikke hadde en god match med. Det kan jo hende.

Kritikken går vel ofte ut på manglende forskning?

 

Hun smiler skjevt og tenker seg om.

 

- Vet du, jeg vet ikke om jeg har lyst til at det skal bli så mye seriøs forskning, for da ser man ofte at vi ikke får lov til å holde på med det lenger. Forskjellige typer urter, for eksempel, ble reseptbelagt med én gang forskningen bekreftet virkningen. Jeg har ikke lov til å bedrive hypnose, men jeg kan utføre hypnoterapi. Hypnose er det kun psykologer som gjør, selv om vi bruker de samme teknikkene. Altså, ikke misforstå meg, jeg ønsker jo forskning som gir resultater. Selv har jeg loggført både timer og resultater av mine seks og et halvt tusen terapitimer. Jeg har ringt mange av kundene mine for å finne ut hvordan det har gått. De aller fleste opplevde at det fungerte, men hos noen fungerte det ikke. Kanskje er det placebo, kanskje er det ikke. Jeg vet om kreftmedisin som virker på kun syv prosent, men som allikevel brukes. Hos oss merker over nitti prosent en effekt. Det handler om å ta eierskap i livet ditt, stoppe opp, finne teknikker som fungerer for deg, og som du kan bruke i hverdagen. Vi ser at tanker og følelser henger sammen med det kroppslige. Jeg er 42 år, og har ikke vondt noe sted i kroppen min, noe jeg hadde hver dag i 30 år. Det er et eksempel, og jeg har flere blant kundene mine. Man kan kanskje ikke kalle det forskning, men det er jo levende bevis på at folk får hjelp.

Hun påpeker også det finnes problematiske aspekter ved mye av forskningen som blir gjort.

Rachel Wilmann
- Det kan være vanskelig å få objektive forskningsresultater. Man må være veldig flink for ikke å la sine subjektive oppfatninger påvirke resultatene. Det kommer an på innstilling, spørsmålsformulering, og hvor du vil. Dersom du starter med et ønsket resultat kan resultatet bli deretter. Dessuten klarer vi ikke å måle tankene våre. Hvis du er forelsket i en person, for eksempel, kan man kanskje måle at du er euforisk, eller at det skjer noe med deg når den personen nærmer seg, men det er ikke noe man kan bevise. Jeg tenker at hvis en kunde sier han har blitt bedre er det nok for meg.

Mener du at media er for negativt vinklet mot alternativ medisin?

 

- Det er jo ikke til å stikke under en stol at negative overskrifter selger mer enn positive. Sånn er det jo. Og media påvirker oss veldig. Jeg håper jo at det kommer flere positive historier ut, om folk som virkelig har fått hjelp. Som regel vil journalistene ha en kritisk vinkling, for da blir det mer interessant for folk å lese. Og så vet jeg jo selv at dette fungerer, så jeg håper jo det blir mer åpenhet rundt det. Men jeg synes det er bra at myndighetene stiller krav til oss som er terapeuter.

Hva vi vet, og hva vi ikke vet

 Hvilke andre typer alternativ behandling er du interessert i?

- Jeg liker egentlig ikke ordet alternativ. Jeg mener, kanskje det er legevitenskapen som er alternativ? Det vi driver med har jo eksistert i alle år. Jeg er interessert i alt som kan få mennesker til å få et bedre liv, og er selv nysgjerrig når jeg oppdager nye ting. Jeg prøver å være åpen for tips fra kundene mine, og liker å prøve, for å se om jeg opplever en effekt. Men jeg kan også være skeptisk, for eksempel sa jeg for noen år siden at jeg aldri skulle prøve lavkarbodiett. Jeg mente det var tull. Men så kuttet jeg ut sukker i en måned, og merket en enorm forskjell. Siste rest av hodepine og muskelsmerter forsvant, jeg sov bedre og fikk mer overskudd. Så jeg tenkte «oh my god, dette er jo nesten for godt til å være sant». Og vet du hva? Jeg bestemte meg for aldri å gå tilbake til det kostholdet jeg hadde, selv om jeg ikke er tilhenger av de ekstreme diettene, bare et sukkerredusert kosthold. Kosthold er kjempeviktig, og jeg bruker også råd om kosthold i møte med kundene mine, for eksempel barn med ADHD. Det kan påvirke evnen til å forvalte tankene sine. Så når jeg merker at jeg er kritisk til noe, spør jeg meg selv «hvorfor er jeg kritisk til dette?» og tar en runde med meg selv. Kanskje det er verdt å teste allikevel.

 

Rachel lar seg inspirere av datteren på tretten år. «Fin, du er så fin, du er min hjertemedisin» var en favorittsang da datteren var mindre, og dette er også opprinnelsen til firmanavnet.

 

- For ikke så lenge siden sa datteren min: «Hvordan kan vi vite at fargen blå er fargen blå? I mitt hode kan jeg jo egentlig se rød, men fordi jeg har lært meg at det er fargen blå, så kanskje du ser blå, jeg ser rød og noen andre ser grønn, men at vi alle kaller det for blå». Skjønner du? Vi trenger å utfordre vår egen sannhet. Min sannhet er min sannhet, helt til jeg får bevist noe annet. Jeg synes det er utfordrende selv, men det er viktig å være leken. Tidligere i livet var jeg veldig bastant. Da jeg var 14 trodde jeg at jeg visste alt.

Det gjør jo alle.

 

- Ja, og så finner man ut at man vet mindre og mindre.

Les også: Den skumle tausheten

Kontakt oss

Send oss en e-post og vi kommer tilbake til deg så snart som mulig.

Sender

©2017 

Log in with your credentials

Forgot your details?