Digital valgfrihet

- Jeg mener at digitale løsninger i mye større grad krever samarbeid med pasientene, og det er mye mer på deres premisser, sier psykologspesialist Svein Øverland. Han jobber med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykiatrien.

 

woman-1446557_1920

Foto: pixabay.com

 

Svein Øverland er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, samt rettspsykologi. Han har lenge jobbet med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykiatrien. I en kronikk i Aftenposten fra 2014 skriver Øverland blant annet: «Hva ville du foretrukket dersom du hadde angst? Ville du ha tatt bussen til nærmeste psykiatriske poliklinikk og gledelig plassert deg på det offentlige venterommet? Eller ville du heller ha møtt psykologen online? Og ville du helst ha forsøkt en pille mot selvskading? Eller forsøkt en app først? Og er det psykiatrien som skal velge for pasienten, eller pasienten selv som skal velge?».

 

Øverland var med å starte firmaet SuperEgo, som er et samarbeid mellom personer med kompetanse innen psykologi, IT og entreprenørskap. Selskapet lanserte den første appen i STOP-serien i 2012, en støtte-app for personer som sliter med selvskading. Målet er å utvikle og levere innovative e-helseløsninger, og de har stadig nye prosjekter under utvikling. Svein har en brennende interesse for å følge den digitale utviklingen i et psykiatriperspektiv.

 

- De siste årene har jeg vært veldig interessert i maskin/menneske-interaksjon, altså hvordan vi kan lære maskiner å tilpasse seg behovene til mennesker. I det siste har jeg for eksempel vært opptatt av å utforske bruken av digitale kjæledyr for eldre, såkalte sosiale roboter, som kan lese menneskelige ansiktsuttrykk.

 

Hvorfor valgte dere navnet SuperEgo? Gir ikke det assosiasjoner til Freud, som kanskje er litt avleggs?

 

Han flirer litt.

 

- Jeg synes det er et kult navn. Folk som ikke er så bevandret i psykologi tenker kanskje at det er et eller annet supert. Jeg har stor respekt for Freud, men det er jo lenge siden, og jeg er ikke noen psykoanalytiker. Superego er instansen i den menneskelige psyke som skal passe på litt, i følge Freud. Han var veldig opptatt av at superego kunne være skadelig, moralsk fordømmende, som at foreldrene dine sier «skjerp deg». Men her har vi tenkt at det er en del av hjernen vi faktisk har bruk for, som kan si stopp når du er på vei til å gjøre noe som ikke er hensiktsmessig, det er derfor vi også kaller dette «STOP-serien». Så det er den tanken som ligger bak navnet.

 

SuperEgo-appene er til dels inspirert av teknikker brukt i hypnose.

 

- Jeg drev en del med hypnose og avspenning, og noen av pasientene spurte om de kunne ta opp sesjonene på bånd. Dette førte til at jeg utviklet den første appen, som retter seg mot folk som skader seg selv. Veldig mange som har det vondt vet jo at det er dumt å kutte seg eller kaste opp, men så blir de overmannet av sterke følelser, for eksempel sent på kvelden, og da har de ikke tilgang til det logiske på samme måte som når de er hos psykologen. Jeg laget løsninger hvor de kunne stille inn slik at en lydfil ble avspilt rett før de vanligvis ville skade seg, med stemmen til behandler, en venn, eller dem selv som sa ting som skulle få dem til å føle seg bedre. Så startet jeg firmaet SuperEgo, som utviklet en rekke digitale løsninger.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Les også: - Sangskriving kan være en god måte å komme nærmere seg selv på

sveinsmilerNPFoppstart2

 

Å skade selvet

Øverland mener at det finnes svært mange grunner til at mennesker skader seg selv, og at mye handler om hvordan man definerer begrepet selvskading. Helsedirektoratet definerer selvskading som «skade en person påfører seg med vilje, men uten hensikt å dø». I «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading» påpekes det at tallene for forekomsten av selvskading i Norge er usikre, noe som kanskje ikke er så rart når man forholder seg til en såpass vidtfavnende definisjon. I en norsk studie referert til i handlingsplanen, oppgir 10,7 prosent av i overkant av 4000 norske ungdommer at de har skadet seg med vilje, og jenter er overrepresentert.

 

- Det er tre ganger vanligere å skade seg blant jenter enn blant gutter. Samtidig, hvis du spør en gutt som han noengang har slått i en vegg, for eksempel, så vil de fleste si ja. Og det gjør vondt, det kan hende de blør, og de gjør det kanskje fordi de er sinte og lei seg. Men det tenker vi ikke på som selvskading, selv om det jo er det. Det er noe vi gjør for å få ut litt steam og klarne hodet. Det handler om at noen former for selvskading er mer sosialt akseptert, som å slå i veggen.

 

Og overdreven trening?

 

- Ja, når jeg selv er lei meg eller sint, så vil jeg trene masse. Selvskading, slik jeg definerer det er å skade selvet. Og det er verre. At du skader kroppen og har det vondt er jo én ting, men hvis du står foran speilet, klyper deg i magefettet, og sier «herregud, så stygg jeg er», så er det verre selvskading enn å kutte seg uten å tenke noe sånt. Slik jeg ser det er selvskading å gjøre stygge ting mot deg selv fordi du selv synes du fortjener det å oppleve stygge ting. Det er forferdelig. Selvskading vil si at du tror på de selvskadende tankene, og grunnen til det er at de kommer fra din egen hjerne. Som psykologer vet vi at 70% av det vi tenker i løpet av en dag er ulogisk tull. Det er ingen grunn til å tro på noe bare fordi du føler det sånn.

 

Dataspill i terapi

Hva slags tilbakemeldinger har du fått på appen?

 

- Jeg får ofte mailer fra takknemlige pasienter, men også leger eller psykiatere som har brukt appen i samarbeid med sine pasienter. I den første versjonen er det stemmen min som blir brukt, så det er en del folk som har sagt at det er rart å snakke med meg i ettertid, fordi de kjenner igjen stemmen min. Flere og flere forteller at de ber psykologen sin lese inn en lydfil på appen, på den måten får de på et vis mer psykolog for pengene. En del lar kjæresten lese inn en beskjed som «jeg vet at du har kuttet deg, men husk at jeg er glad i deg allikevel», den typen ting, slik at de kan høre på den etter at de har skadet seg. Da føler kjæresten seg nyttig også, for det å være sammen med noen med psykiske problemer kan være fælt. Andre har sagt at de skulle ønske noen hadde tenkt på dette før, at de skulle ønske appen kom på markedet tidligere. Den gjør det kanskje enklere å ta tak i ting på et tidligere tidspunkt, for mange selvskadere har det veldig vanskelig lenge før de klarer å gjøre noe med det, og appen kan være en enkel måte å gjøre det på.

 

De fleste av appene i SuperEgo-serien har vært gratis, men enkelte har kostet noen kroner. Psykologen forteller at appen mot selvskading nå vil fades ut, av økonomiske grunner. Det koster for mye penger å oppdatere den. Han er imidlertid fremdeles sterkt involvert i å utvikle nye digitale løsninger innen psykisk helse.

 

- Nå har vi fått penger fra Innovasjon Norge til å lage et slags digitalisert, interaktivt selvhjelpsprogram, som vi prøver å lage ut fra de samme funksjonalitetene som et spill. Terapi er ofte kjedelig og slitsomt, så vi tenker at det er en god idé å lage løsninger som ligner dataspill.

 

Du skriver på bloggen din at du blant annet har brukt The Sims i terapi. Hvordan gjorde du det?

 

- Til vanlig er jeg leder for en nasjonal sikkerhetsavdeling, og der er det folk som har psykoseproblematikk, aspergers syndrom, eller andre alvorlige diagnoser. En del av dem har gjort virkelig fæle ting, drept og voldtatt. Mange har problemer med sosial kommunikasjon. Vi brukte The Sims ved at jeg laget en kopi av avdelingen og Narvesen-butikken som ligger i nærheten, man kan skape slike verdener i spillet. Vi hadde ofte rollespill, og noen ganger tok vi dem med til Narvesen for å øve, men det oppstod en del situasjoner som ikke var bra. Derfor laget jeg en denne kopien av avdelingen og Narvesen i spillet, og vi kjørte det på storskjerm med en gruppe. På den måten kunne vi diskutere hva som var lurt å gjøre i forskjellige situasjoner ved å se på karakterene i spillet.

 

Både selvskading og problemer med sosial interaksjon er vel spesielt vanlig for mennesker med personlighetsforstyrrelser?

 

- Ja, jeg vil si det er noe av det viktigste. Selvskadingen skyldes ofte at de kommer i sosiale situasjoner der de, enten med god grunn, eller fordi de er veldig sårbare, opplever krenkelser eller at de ikke behersker situasjonen. Selvskadingen kan være en konsekvens av det. De kan sitte hos psykologen klokken halv to og si «det var dumt, det skal jeg ikke gjøre igjen», men når situasjonen oppstår har de ikke tilgang til denne innsikten. Å trene på det er viktig, søke situasjoner som er passe vanskelige. Sånn sett er digitale hjelpemidler nyttig, de kan starte med å trene med for eksempel The Sims, og da føles ikke konsekvensene ved å gjøre en feil så store, for ofte tar selvskadere på seg skylda selv når de ikke føler de får til terapien. Det er også veldig sentralt for folk med personlighetsforstyrrelser, særlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

 

Kan trigge avhengighet

Hva gjelder faremomenter ved bruk av appen nevner Øverland «trigging» av selvskadende handlinger som et potensielt problem. Ved for eksempel rusavhengighet er det et kjent fenomen at det å se noen ruse seg trigger lysten på rusmidler, selv når de er fremstilt i et svært negativt perspektiv.

 

- Man kan bli avhengig av å kutte seg. Det virker som en genial løsning for mange, siden det virker mot veldig mye, men på kort sikt. De fleste vil bli mer og mer avhengig av selvskadingen hvis de ikke klarer å slutte. Dersom man måler i hjernen ser man at det er mange av de samme nervopsykologiske, kjemiske reaksjonene i hjernen som ved rusavhengighet. Så bare det å tenke på selvskading kan trigge selvskading. Sånn sett kan jo en sånn app også gjøre det. Men det er ikke forsket noe særlig på dette, den eneste forskningen som er gjort på området antyder at selvskadings-apper kan ha en viss effekt, men det er viktig å huske at det er stor forskjell på appene også, ikke alle er like gode, og det er lite kvalitetssikring.

 

Hva slags kvalitetssikring har dere brukt?

 

- Vi har utviklet dette sammen med brukergrupper og brukerorganisasjoner, blant annet hatt workshops. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser var for eksempel veldig tydelige på at det skulle være mest lydfiler, ikke tekst, for når du er stresset orker du ikke å lese for mye, da vil du heller ha det auditivt. Det var en nyttig tilbakemelding. Vi har også valgt fargene på appene i samarbeid med brukere. Vi kommer til å fortsette samarbeidet med brukerne i kommende prosjekter, det er de som vet hva som er lurt.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Les også: Psykodrama handler i stor grad om å være i stedet for å snakke

hav

I tillegg til digitale løsninger tilbyr Svein Øverland pasientene å gå en tur ute som alternativ til å ta timen på kontoret

 

Handler om valgfrihet

Som nevnt i innledningen over, er psykologspesialisten opptatt av at psykiatrien må følge den digitale utviklingen, og at dette også i stor grad handler om valgfrihet for pasienten.

 

- Jeg tenker den måten vi i dag hjelper folk i behandlingssystemet ofte er nedlatende. Det skal hele tiden være på behandlernes premisser. Det har selvfølgelig med effektivitet og penger å gjøre også. Jeg mener at digitale løsninger i mye større grad krever samarbeid med pasientene, og det er mye mer på deres premisser. Jeg kaller det «meny-prinsippet», det at uansett om du har kreft eller angst, så skal du ha valget mellom flere alternativer; du kan komme til meg, jeg kan komme til deg, du kan få en app, eller vi kan møtes via en kryptert skype-løsning. Hva vil du ha? Psykologene er trege på teknologi, og hvorfor det? Fordi de har det bra som det er nå, de får det servert på sine premisser.

 

Søren Kierkegaard blir sitert påfallende ofte når man snakker om forholdet mellom behandler og pasient. Øverland er også glad i den danske filosofen.

 

- Dette er pur Kierkegaard, han sier at all sann hjelpekunst begynner med å være der hvor den andre er. Og det vil si på nettbrett, PC og mobiltelefonen.

 

Les mer på SuperEgos hjemmeside: HER

Kontakt oss

Send oss en e-post og vi kommer tilbake til deg så snart som mulig.

Sender

©2017 

Log in with your credentials

Forgot your details?