Valgfrihet, samarbeid og respekt

Påstander som: du har en uhelbredelig sykdom, hjernen din er i kjemisk ubalanse, og du kommer til å måtte bruke medisiner resten av livet, gjorde det absolutt ikke noe lettere, sier Enor Alexander Tandberg-Meggison. Han har diagnosen bipolar lidelse, men har valgt et liv uten medikamenter. 

 

 

anxiety-1535743_1280 Foto: pixabay.com

 

I år stadfestet Helsedirektoratet at alle som trenger psykiatrisk bistand skal ha rett til et medisinfritt tilbud. Helseminister Bent Høie har lovet at helseforetak i Norge skal ha alternative tilbud innen 1. juni 2016. Dette er et ledd i planen om å skape det som kan kalles «pasientens helsevesen», med en holdningen om at det bør være en selvfølge at også pasienter med psykiske lidelser skal kunne velge selv, på lik linje med andre pasientgrupper .

 

Mange fremhever at retten til medisinfrie tilbud handler om valgfrihet og respekt. Tvangsbruken skal ned, og tanken er at dersom pasientene skal ha mer ansvar for egen helse vil de ideelt sett føle mer eierskap til egen situasjon og økt mestring. I handlingsplanen fra Helsedirektoratet fremheves det at egenmedvirkning har verdi i seg selv som terapeutisk virkemiddel.

 

Banebrytende arbeid

Ole Andreas Underland er daglig leder ved Hurdalssjøen recoverysenter, et behandlingssenter som tilbyr medikamentfrie alternativer for mennesker med psykiske lidelser. I et intervju med erfaringskompetanse.no forteller han at det er stor pågang av pasienter som ønsker plass på senteret. Medikamentfri behandling tilbys også på Modum Bad, men tilbudet inkluderer ikke pasienter med alvorlige pykiske lidelser, som bipolar lidelse og psykoseproblematikk. Derfor kan arbeidet på Hurdalssjøen recoverysenter betegnes som banebrytende.

 

Underland forteller til erfaringskompetanse.no at senteret har kun 25 plasser, og slik sett er en dråpe i havet, men at flere sentre er under planlegging. – Vi har jobbet med å utvikle dette i snart ti år, men det finnes fortsatt ikke offentlige sykehus som tilbyr dette. Hva er det man er så redd for? Spør han, og hevder at et helsevesen som utelukker valgfrihet for enkelte pasientgrupper ikke vil ha livets rett i fremtiden. Spørsmålet er hvordan vi lever livene våre med de helseplager vi har, og svært mange av de som tar kontakt med senteret i Hurdal ønsker et behandlingstilbud som ikke er basert på medisiner.

 

Diagnostisering og behandling av bipolar lidelse

Bipolar lidelse kalles en affektiv lidelse, og karakteriseres av perioder med unormalt hevet stemningsleie (hypomani/mani) og unormalt senket stemningsleie. Det finnes ulike typer:

  • Bipolar type 1 innebærer maniske og/eller blandede episoder (med både maniske og depressive symptomer) og nesten alltid depresjoner i tillegg. Symptomer på mani kan være blant annet lavt søvnbehov, økt energi, tankeflukt og risikoatferd som å bruke for mye penger eller upassende seksuell atferd. Depressive symptomer kan være søvnvansker eller for mye søvn, nedsatt apetitt eller overspising, energiløshet, følelse av å være uten verdi og selvmordstanker.
  • Bipolar 2 preges av depressive episoder og hypomane episoder. Hypomani ligner mani, men har et mildere symptomtrykk, noe som gjør at de kan oppleves som gode, med hevet stemningsleie, bedre fungering og økt produktivitet. Derfor kan bipolar type 2 være vanskeligere å oppdage enn bipolar type 1.
  • Det man kaller «rapid cycling» karakteriseres av hyppige svingninger mellom hypomane, maniske, blandede og depressive episoder. Man må oppleve minst 4 sykdomsepisoder i løpet av ett år for å få diagnosen rapid cycling.

 

Mange med bipolar lidelse har behov for medikamenter av ulike slag for å motvirke nye episoder. De tre vanligste medikamentgruppene som brukes for å minske symptomene er stemningsstabiliserende medikamenter, antideprissiva og antipsykotika. Ved alvorlige depresjoner eller mani kan elektrokonvulsiv terapi (ECT) og innleggelse på sykehus være livreddende.

 

Selv om mange bruker medikamenter for å forebygge utviklingen av nye episoder, finnes det også andre forebyggende tiltak. Flere steder i Norge kan man nå få tilbud om mestringskurs, hvor mye av undervisningen handler om å lære seg selv og sine symptomer å kjenne. Bipolarforeningen Norge er en frivillig organisasjon som arrangerer mestringskurs for mennesker med bipolar lidelse over hele Norge. Et hovedpoeng på kursene er å kjenne igjen tidlige tegn på at en nye episode kan komme. Ved å gjenkjenne disse signalene kan man ta grep for å begrense stemningssvingningene. Eksempler på slike tiltak kan være å opprettholde et stabilt søvnmønster, ha et stabilt aktivitetsnivå og unngå rusmidler og for mye stress.

 

Ny, spennende forskning på behandlig av bipolare lidelser er i anmarsj. Resultater av et forskningsprosjekt ved Hvalen sykehus i Kvinherad tyder på at mennesker med bipolar lidelse er ekstra følsomme for blått lys, som finnes i vanlig dagslys og derfor forekommer hyppigere på vårparten, når det går mot lysere tider. Psykiater Tone Elise Henriksen ved Hvalen Sykehus sier i et intervju med forskning.no at personer med maniske episoder kan oppleve raskere bedring ved at de skjermes fra det blå lyset, og at løsningen kan være oransje briller, som blokkerer blått lys. Resultatene av studien er bemerkelsesverdige og kan ha mye å si for denne pasientgruppen i fremtiden.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LES OGSÅ: – Jeg mener at digitale løsninger i psykiatrien i mye større grad skrever samarbeid med pasientene

man-416473_1920 Foto pixabay.com

 

Mistet kontrollen over livet

Er det mulig å leve et «normalt» liv med bipolar lidelse helt uten medisiner? Noen mener det, og noen klarer det. Enor Alexander Tandberg-Meggison er 29 år og oppvokst i Ås i Akershus. Han fikk diagnosen bipolar lidelse etter å utredning ved Vindern DPS fra mars 2014 til april 2015.

 

– Jeg fikk faktisk diagnosen min i bursdagsgave 13. april, sier Enor spøkefullt. – Årsaken til at jeg kontaktet DPS var at jeg mistet mer og mer kontroll over livet mitt. I jobbsammenheng traff jeg en som fortalte en historie om en venn, en historie jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg begynte å lese litt om bipolar lidelse, og da følte jeg at det var meg selv jeg lest om. Etter det søkte jeg om å få en utredning.

 

For Enor var det viktig å være åpen og ærlig under utredningen.

 

– Jeg var helt ærlig om alt fra oppvekst til rusmidler og ting jeg ikke forteller til hvem som helst, forsøkte jeg å legge frem min oppfatning av saken. At jeg hadde det veldig tøft om dagen, og at mye av det som plaget meg forhåpentlig var forbigående. Ting som samlivsbrudd, at jeg var nødt til å gi opp bedriften min, familieproblemer, og så videre. Da fikk jeg streng beskjed om at det nok bare ville bli verre. I dag er saken en helt annen, jeg har et stykke igjen å gå, men mye er veldig mye bedre. Jeg klarer faktisk å leve med meg selv. Slik var det ikke for et års tid siden.

 

Følte seg «dødsdømt»

Bipolar lidelse blir sett på som en kronisk lidelse, og noe man må forholde seg til livet ut. Tandberg-Meggison forteller at det i starten var vanskelig å akseptere diagnosen.

 

– Det var vanskelig der å da, men i ettertid ser jeg det på en annen måte. Årsaken til at det ble så vanskelig var at jeg forsøkte å akseptere noe som ikke var reellt. Ut ifra ting jeg ble fortalt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg nesten var dødsdømt. Måten dette med bipolar lidelse ble lagt frem fikk meg til å forstå det som om at livet mitt nærmest var over. Jeg ble rett og slett fortalt at det som plaget meg, kom til å bli verre.

 

Han mener at helsevesenet kan ha en vei å gå når det gjelder hvordan man snakker om psykisk sykdom.

 

– Påstander som: du har en uhelbredelig sykdom, hjernen din er i kjemisk ubalanse, og du kommer til å måtte bruke medisiner resten av livet, gjorde det absolutt ikke noe lettere. I ettertid vet jeg at disse påstandene bare er tull.

 

I dag er hverdagen til Enor en helt annen, selv om de rent praktiske forholdene ikke har endret seg så mye. Han bor hos midlertidig hos moren sin og får støtte fra NAV, men det er på innsiden de store endringene har skjedd.

 

– Jeg klarer å se en endring på denne situasjonen, se mulighetene. Det er muligheter der ute, og jeg vet jeg kommer til å komme meg igjennom dette. Lidelsen, som den kalles, kaller jeg heller en del av personligheten min. Jeg skriver gjerne «diagnose» med hermetegn, for jeg har sterk tvil til det opplegget der. Jeg vil ikke si at det bare er tull, det er helt klart en del personlighetstrekk de fleste som er bipolare har til felles. Men å dele ut merkelapper og medisiner tror jeg ikke er løsningen alltid. Iallfall ikke for meg.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

14152059_10154429612105070_565633606_o

I sommer syklet Enor Alexander Tandberg-Meggison fra Norge til Barcelona. – Det ville jeg aldri klart hvis jeg ikke kuttet ut medisinene, sier Enor.

 

Hardt arbeid

Hvordan takler du livet med bipolar lidelse uten medisiner?

 

– Det er et morsomt spørsmål, for jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan jeg skulle taklet noe som helst med de medisinene de ga meg. Orfiril. Kraftige, destruktive saker. De medikamentene gjorde definitivt mer skade enn gagn. Hvis jeg skal nevne noe positivt med dem må det være at de virkelig fikk meg til å åpne øynene for hvor mye rot kjemiske stoffer skaper i hodet. Jeg har en fortid med rus. Jeg drakk også veldig mye alkohol til tider, men alt dette har jeg lagt bak meg nå. Og jeg har prøvd livet både med og uten medisiner nå, og valgte bort det jeg overhodet ikke hadde godt av. Sånn sett ser jeg ingen ulemper med å velge medisinfritt, jeg valgte bort noe som ikke gjorde meg godt.

 

29-åringen legger ikke skjul på at det ligger hardt arbeid bak det å komme dit han er nå.

 

– Jeg har jobbet ekstremt hardt den siste tiden for å godta hvem jeg er, og bli kjent med mine begrensninger. Symptomene som gjør at jeg kalles bipolar, er ting jeg klarer å gjøre noe med. Det er ikke alltid lett, men det er en mye bedre løsning enn å dope meg ned til det ugjenkjennelige. For min del kan jeg ikke assosiere noe positivt til de kjemikaliene jeg fikk tredd nedover ørene. Det er ingen tvil om at det går litt fort unna i hodet mitt til tider, men jeg har funnet en del teknikker jeg kan bruke der. I all hovedsak handler det om aktivitet, kosthold og søvn.

 

Det blir spennende å se hvordan utviklingen av medikamentfrie tilbud i psykiatrien vil arte seg i fremtiden. Som Ole Andreas Uerland sier har alle rett til valgfrihet, også pasienter med alvorlige psykiske lidelser, som bipolar lidelse eller psykoselidelser. Det er imidlertid viktig å fremheve at dersom man som pasient ønsker å trappe ned på medisiner, bør dette gjøres i samråd med lege. Å justere medisiner eller avslutte behandling på egen hånd kan være farlig, og anbefales ikke. Uerland håper at fremtiden vil preges av valgfrihet og samarbeid mellom pasienten og psykiatritjenester, i stedet for en «ovenifra og ned»-holdning fra behandlere, fordi kraften av å gi mennesker håp er den største mangelen i dagens helsevesen. Enor håper at tilbudet om medikamentfri behandling etter hvert vil utbedres og bli mer vanlig.

 

– Jeg håper det for alle andre sin del, men jeg tviler. For min del har jeg forstått at den eneste som kan hjelpe meg, er meg.

 

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account